Bestefars klokke

Dette lommeuret fikk jeg til konfirmasjonen av min bestefar. Synes det var for galt at klokken lå mesteparten av året i en skuff. Fant derfor denne løsningen med å gjøre veggur av den.

Treverket er først påført hull, som er fylt med svart malling, pusset og beiset.

Nederst er også et annet, mindre klokkeskap. Begge er laget med utgangspunkt i en billig treramme.

Artikkel i 2003: Veggur av bestefars klokke

Bestefars lommeur lå i en skuff i flere tiår. Nå gjør den nytte for seg som veggur. Skapet den henger i, lager du enkelt selv.



Bestefars gamle klokke ble brukt to ganger i året - julaften og nyttårsaften. Den skulle trekkes jevnlig, men det ble ikke gjort da den lå i nattbordsskuffen. Gaven fra bestefar var nylig overhalt da han ga den fra seg for mange år siden. Det var viktig å holde den i gang for å unngå at den stanset for godt. Nå trekkes den daglig. Den gjør nytte for seg som klokke. Og den pynter opp i stua på en litt original måte.

Viktig med ubehandlet treverk
Klokka henger i et skap som er satt sammen av en enkel trehvit bilderamme og fire lister av furu. Det er viktig at treverket er ubehandlet. Hvis det er lakket, er det umulig å beise. Her er det benyttet lakkbeis, slik at lakkering til slutt strengt tatt ikke er nødvendig. Fordelen er at det blir mer slitesterkt og gir en finere glans.Treverket er først påført en rekke hull med et én millimeter tykt bor. I tillegg er det slått inn søkk med en vannpumpetang, samt rispet med fil. Disse merkene er fylt med svart maling for å skape et gammelt og slitt utseende. Malingen tørkes utover med en fille, eller pusses med sandpapir når den er tørr. Dette for å skape myke overganger til de svarte flekkene.

Velg riktige hengsler
Det vanskeligste med å lage skapet, var hengslene. Profilerte trerammer er veldig tynne på det tynneste, slik at skruene lett blir for lange. Derfor måtte de delvis erstattes med lim. Det er best å velge hengsler med skruehull som treffer den tykkeste delen av ramma. Hengslene kan heller ikke være så store at de synes fra utsiden av glasset. Hengslene i dette tilfellet er muligens litt vel store, men det skyldes altså festemåten. Fordelen med disse hengslene, er at de er fjærbelastet, slik at skapdøren alltid holdes lukket av seg selv.

Dyrt passepartout
Den største kostnaden ligger i passepartoutet, som er skåret og limt sammen av en rammemaker. Åtte lag måtte til for å få nok dybde. Passepartoutet som er valgt her er av såkalt museumskvalitet. Det vil si at det er produsert uten kjemikalier, slik at det ikke gulner. Et passepartout som ikke er syrefritt kan få misfarging etter fire til fem år. Til gjengjeld koster det bare halvparten av det med best kvalitet. Passepartoutet kan også gjøres billigere ved kun å benytte ett enkelt passepartout tett inntil glasset, og med tomrom til bakveggen. Det skaper en litt annen dybdefølelse og krever nok en større åpning for at klokka ikke skal drukne helt. Med ett passepartout, kan skapet lages med utgangspunkt i en mindre ramme. Ytre mål på denne ramma er 28 x 37 cm. Ulempen med å velge passepartout i flere lag, er at det kan bli litt massivt. Lommeuret fra begynnelsen av 1900-tallet er et klenodium i seg selv. Minnene om bestefar er enklere å ta vare på når klokka nå er i daglig bruk.


Dette koster vegguret:
Ramme: 98,-
En meter furulist: 26,60
To hengsler: 49,-
Dørknott: 21,-
Lakkbeis (300ml): 102,-
Lakk (0,3 l): 99,-
Sort maling (0,45l): 108,-
Svart velur: 40,-
Vinkler til listene: 24,-
Øyeskruer og messingkroker til oppheng: 41,50
Passepartout: 504,- (se hovedteksten om rimeligere alternativ)
Totalt: kroner 1.113,10